Meretes husmorblogg

I og med jeg av og til henviser til bloggen min for en oppskrift eller annet, føler jeg et visst behov for å forklare hvorfor jeg ikke har blogget på tre måneder... Også fordi jeg ser av statistikken at det er innom noen hver dag.

Bloggpausen har å gjøre med risiko for å få en ball eller to i hodet, og det vil man ikke, vil man vel? Nå har jeg fått mange håndballer i hodet gjennom mine år som håndballkeeper, men de smellene er det bare å riste av seg. De ballene jeg sjonglerer i min hverdag fram til 3. juni 2012, de gir nok adskillig hardere knock-out enn en skarve håndball.

Våren 2010 takket jeg ja til å gå inn i sportslig utvalg i håndballstyret, for jeg hadde både tiden og engasjementet. Noen måneder senere var jeg plutselig sportslig leder, og jeg hadde begynt på pedagogikk deltidsstudium. Etter dette har jeg gradvis jobbet mer og mer, og nå går jeg i 100% turnus (der jeg har vikariert siden i fjor). Pluss noen foredrag. Pluss at håndballjentene mine nå er påmeldt i to serier. Pluss at studiet drar seg til med flere og større oppgaver, praksisperiode og eksamen til våren. Samme uke som min eldste datter skal konfirmeres... 

Bloggen er ikke død, jeg er ikke død. 

Men det føles riktigere å pause bloggen enn å pause meg.
VIPS er jeg innom med skrivekløe. So long!

Er man materialistisk om man kjenner det kribler i magen av å ha kjøpt seg noe nytt? Eller rett og slett bare kvinne? Denne jakka klarte jeg bare ikke å gå forbi på handletur i går. Det er MIN blåfarge. Tilfeldigvis hørte den til en løpetights i samme merke, og tilfeldigvis vet jeg at det merket er bra, fordi jeg har en sånn løpeshorts (Pro touch). Og tilfeldigvis var jeg på utkikk etter løpetights. Så ren logikk tilsier at den jakka måtte bli min. 599 kroner for ei lett løpejakke i ventilerende stoff og avtagbare ermer, det er ikke verst. Tightsen kostet 399 kroner, og det er også billig. Jeg har i hvert fall god erfaring med Pro touch, og ser at merket har vunnet noen tester også. Håper de ikke skrur opp prisene av den grunn.

Kjøpte meg løpesokker også, og unggutten i kassa var av typen med glimt i øyet. "Nå må du ut og løpe da!". Ventet nesten på at han skulle dra frem et skjema som jeg skulle undertegne på. "Jeg forplikter meg til å løpe minst to ganger i uka hele det neste året, etter å ha svidd av en tusenlapp på løpeklær.". Men jeg så ikke noe skjema gitt. Kanskje samtalen ble tapet? For jeg avla nemlig troskapsløftet jeg, på Nye Sporten ett minutt før stengetid en onsdag kveld, fremprovosert av en jypling: "Ja, jeg lover å trene mye i disse nye, fine klærne."  I gode og onde dager.  

Mann og barn er i Sunne på friidrettsstevne. Foreldrene mine er borte. Treningsvenninnene mine kan ikke sykle før i morgen. På jobben skal man vel strengt tatt ikke oppholde seg når man har fri. Selv ikke annonsering på Facebook, om noen vil holde meg med selskap, har ført fram.

Så her er jeg, totalt overlatt til meg selv og mitt eget selskap. Og jeg nyter det! Tenkte jeg skulle klare å sykle alene, men ser visst ikke ut som jeg gidder. Var nede i sentrum for å ta sol, men der var to salonger stengt. Soling på terassen ble avlyst av noen skyer. Ikke kan jeg sitte noe sted på grunn av ryggen min.

Så denne inaktive innedagen rusler avsted i slowmotion, med meg som vekselvis horisontal og vertikal passasjer. Leser litt, rydder litt, surfer på nettet, og det er heeeeelt stille. Skal på jobb klokka seks, og min avbalanserte aura for dagen bør smitte over på de andre. Om man ikke har ferie ennå, så går det likevel an å simulere hvilepuls.

Eneste som kunne gjøre dagen bedre, var eventuelt litt olje og noen steiner:
[Edit: Jeg liker hender bedre enn steiner, når jeg tenker meg om]. 

Dette er den lengste bloggtørka jeg har hatt noen gang. Hyggelig nok ser jeg at det fortsatt er noen som stikker innom, og hyggelig nok er det noen som etterspør innlegg. Okei, jeg skal blogge!

Nå gjelder det bare å få postet de første ordene som glatter over at det ikke var noe nytt her fra meg i juni, og så er jeg i gang igjen. Håper dere tilgir meg lettere enn kroppen min tilga en måneds forfall uten trening og med masse shitmat.

Jeg klarer egentlig ikke å gjenfortelle hva som skjedde i juni. Sikkert en hel del jobbing og en hel del håndballfiksing. Altså ikke noe nytt under solen. Det som var nytt under solen, var at vi oppdaget Spania. Den sola var passe varm, og vi skal tilbake i september. Et herlig sted der vi gjorde absolutt ingenting annet enn å sole oss, bade, slappe av, skravle, spise og handle mat. Alt var rent, pent, hyggelig og trygt, og stort flere krav har jeg vel egentlig ikke. Skader ikke at det er billig heller. I september flyr fire personer tur/retur for 2600 kroner! Sjekk ut www.spaniasol.net .

Da er jeg i gang igjen - henger dere med?

Mat, mat, mat.... også i Spania:


Den beste lagde vi SJÆL:






Jeg liker ordene stolthet og takknemlighet. Hvilket betyr at jeg liker følelsen som ligger i disse ordene. (Er ikke bokstavene som er spesielt vakkert satt sammen...). Det som fremkaller stolthet oftest hos meg, er prinsessene mine og håndballjentene mine. Henger vel sammen med at jeg prøver å få dem til å bli hhv gangs mennesker og håndballspillere, og at når de viser slike takter, blir jeg stolt. Den siste tiden har jeg selvfølgelig vært stolt av ungene mine mange ganger, men det er særlig to ganger som jeg husker godt:

* Minsteprinsessa får ros under utviklingssamtalen på skolen, og aller koseligst er tilbakemeldingene om sterk rettferdighetssans og at hun er en god venn. Til slutt på punktet om atferd/oppførsel, sier læreren: "Du er som en flaske med rødbrus - sprudlende, boblende og søt!". Da lo vi godt alle sammen, både fordi det var treffende og originalt sagt. (Jeg bare måtte spørre om han hadde vært på helgekurs med Ari Behn...) Er det rart om morshjertet banker hardt og STOLT? ♥

* Eldsteprinsessa skulle på klassetur til Oslo, og gjorde seg flid med morgenstellet (mer enn vanlig får jeg vel si). Hårføneren, rettetanga, hårbørsten og hårsprayen kjempet om plassen, og frisyren var endelig slik hun ville ha den. Da jeg kom i gangen for å gi hadet-kos, satt jammen i meg sykkelhjelmen på, oppå den forseggjorte frisyren! Fornuften får altså fortsatt råde foran forfengeligheten på noen punkter. Det er ikke akkurat mange på ungdomsskolen som bruker sykkelhjelm har jeg registrert, og jeg blir derfor STOLT når hun tør å skille seg ut, tenke sjæl og være litt "ukul". ♥   

Og jammen har jeg vært stolt av meg selv et par ganger også! Først da jeg fullførte et terrengløp på 7,5 kilometer på lørdag. Veldig tøff og kupert løype i delvis sand + litt for høy fart til min form = spydde etter målgang... Jeg løp sammen med en av skisnellene, og vi motiverte hverandre framover. Men å ligge på over 90% av maxpuls i 48 minutter, det ble ikke helt ok for kroppen. Først når jeg kom hjem ble apati erstattet med eufori. Hadde slått knock-out til og med på endorfinene... I ettertid er det komisk, for mens jeg lå i lyngen og gispet etter luft samtidig som jeg brakk meg, fikk jeg stadig krampe i magen og måtte rette meg opp, før jeg igjen måtte krøke meg sammen. Herregud, det var sikkert litt av et syn.

I dag ble jeg stolt av meg selv fordi jeg fikk karakteren B på pedagogikkoppgava mi. Som nærmest var et førsteutkast, fordi jeg var sliten, lei og ikke orket å legge så mye i det. Sommerferie og halvveis i studiene nå!

Har du noen stolte øyeblikk i det siste? Del dem med meg 'a!

"Proud as a peacock" er det noe som heter - brus litt med fjøra i dag!

Foto: fineartamerica.com

Stort sett er jeg lokalpatriot på min hals. Men akkurat når det gjelder feiring av 17. mai, må jeg si at Kongsberg har noe ikke Grue har. Makan til høytidsstemning, entusiasme og glede! Jeg er også dypt imponert over logistikken til arrangementskomiteen, og ikke minst displinen alle viste, dette har de helt tydelig tradisjon for. Talene var flotte, og allsangene ble SUNGET på det vakre Kirketorget, mellom ærverdige Kongsberg kirke og et av de eldste tekniske læresteder i verden; Bergseminaret fra 1757 (se gult hus nedenfor). Vi våknet forresten av 21 salutter fra kanonene oppe i berget et sted - klokka 7.

Etter opplegget i byen slappet vi av med tv-sendingen mens ungene lekte på barneskolen i nærheten. Og til slutt spiste vi deilig ostesuffle mens vi feiret fjortisbursdag. Og spiste kaker så det holdt! Flott dag.











 

Det verserer ulike oppskrifter på proteinbrød på nettet, og jeg har ikke prøvd en brøkdel av dem. Men jeg har prøvd ut brødet som stod i Sofie Hexeberg sin eminente kokebok. Etter å ha modifisert oppskriften bittelitt, er jeg nå strålende fornøyd med å ha tilgang på et godt, mettende og lettvint brød, som ikke inneholder mel, gluten eller gjær. Ikke fordi jeg er så himla avhengig av brød, men kjekt med noe lettvint i hvert fall til ett av dagens måltider, og dette brødet gir også litt å tygge på (ikke som en kjedelig kneip).

Lavkarbobrød (1 stk)

4 egg
1/2 boks creme fraiche
3 ss kaldpresset oliven/raps/avokadoolje
60 gram kli (jeg bruker mest kruskakli - KRED til Kari...;-)
50 gram solsikkekjerner
50 gram sesamfrø
50 gram linfrø (her bytter jeg ut halvparten med Fiberhusk, men ikke noe must)
1 ss bakepulver
1 ts salt

Rør sammen ingrediensene i en bolle (konsistens som grøt), og ha over i en liten, bakapapirkledd, liten brødform. Stek ved 180 grader i 55 minutter. Skal ikke heves, eltes, ha en spesiell temperatur eller noe annet dilldall som må til ved gjærbakst, det vil si at du har ferskt brød en time etter at du begynner å bake!

Å spise to skiver av dette, med et tykt lag smør og pultost, er dagens høydepunkt for meg. Men pålegget bestemmer du selvfølgelig selv!

Ikke sant det ser ut som brød?



 

Ingen skal påstå at jeg bruker mye penger på meg selv, men av og til er det deilig å unne seg noe man har ønsket seg. Her er mine to beste nyanskaffelser:

Parfyme! Min faste parfyme i mange, mange år (Naomi Campbell Mystery), har gått ut av produksjon, til både min og ungenes fortvilelse. Jeg har hele vinteren prøvd å finne en erstatter jeg kan like, men jeg er ekstremt kresen på lukt. Har luktet meg gjennom flere avdelinger med godlukt, uten å si noe annet enn "æsj" og "blæ". Av og til har jeg sagt "kanskje", og sprayet på håndleddet, for etter et par timer å si "æsj" og "blæ" også til den. Men VIPS, oppdaget jeg en parfymeflaske hos en av elevene mine i praksisperioden, og DEN likte jeg. Bestilte superbillig på www.shopping4life.net og fikk den raskt i posten, med bare seks kroner i frakt! ME LIKE!

Løpesko! Jeg avvek fra Asics-rekka mi, og kjøpte et par Puma-sko i fjor, som jeg forsåvidt er fornøyd med. Men så har jeg brukt litt tykkere sokker i dem gjennom vinteren, og dermed er de veldig vide nå som jeg bruker vanlige sokker i dem, og jeg blir sårbeint. Tenkte derfor å ha ett par løpesko for vinter og ett par for sommer (og ble dessuten litt revet med av bestis sin handling på Löplabbet i går). Har ikke fått prøvd dem i skogen ennå, men de virker kjempegode. Nytt merke for meg, Inov, men skal være spesialister på terrengsko. Lette, lave og med godt grep. ME LIKE!

Det er selvmotsigende å poste dette innlegget. Men hva gjør man ikke...?

1. Pust med magen
2. Få i deg noe mat og koffein
3. Vask en maskin med klær
4. Sett brysom tankevirksomhet på pause
5. Sett deg ned ved pc-en
6. Åpne word-dokumentet
7. SKRIV pedoppgava!

Ikke driv med blogg, Facebook, nettaviser, den nye mobilen, katta og husarbeid!

Foto: barnehageforum.no

Ikke nok med at eldsteprinsessa serverte oss middag i går, men minsteprinsessa serverte underholdning til maten.

Når 9-åringen i en veslevoksen og seriøs tone forteller oss hva slags type bøker hun liker å lese, og hvordan historiene til Philip Newt pleier å være, og sier: "Jeg liker så godt måten Lemony Snicket skriver på", blir vi ganske måpende. (Hvor mange år eldre var det du ble i løpet av helga sa du....?) Det var såpass komisk at latteren boblet automatisk opp, og hun lot oss heldigvis få lov til å le uten å bli fornærmet. Da vi før dette snakket om en som hadde vært toastmaster i et bryllup begynte vi å stusse på hva ordet toastmaster egentlig betyr. Minsteprinsessa fortalte oss at "toast" jo betyr "skål" på engelsk, så det var logisk.... Eh, ja, stemmer det, ja.... Men skal DU fortelle OSS det?  

Hun skulle etter dette fortelle om noe som hadde skjedd på skolen, og lurte på om "Kristin Halvorsen, er det hun som er mot rettigheter?" Det hun skulle frem til, var at dersom du stokket om på bokstavene i navnet hennes, så heter hun Vilt Akri Neshorn.... Hun fikk også skutt inn at de på skolen hadde vært i hallen og trimmet litt, "men vi hadde ikke slitengym altså, for det har vi på torsdager!".

Så gikk det slag i slag med stand-up show bestående av Istid-sitater på bergensk, ekornopera, Pochahontas-dubbing, ikke-spring-dans, Hanelesangen osv. Ikke verst å få en impulsiv revy til dessert!